Har du tenkt på hvor ofte du får informasjon servert hver eneste dag? Hvor ofte gjør du noe som oppleves “godt” for hjernen? Allerede i ungdommen er det vanlig med flere energi drikker hver eneste dag. 

Samtidig som du drikker energidrikkene sitter du mest sannsynlig å “blar” på noe hyper stimulerende som kortfilmer du bare ser 3 sekunder av før du går videre til neste, der har du oppskriften på en overstimulert hjerne. Og mange forstår ikke hvorfor befolkningen får mer og mer konsentrasjonsvansker?

Hva er overstimulering?

Overstimulering er en tilstand hvor hjernen din er overveldet med for mye informasjon og inntrykk. Denne informasjonen kan være alt fra lyder, lukter, smaker til sosiale media varsler. Når vi kontinuerlig utsettes for denne informasjonen, kan det overstige hjernens kapasitet til å håndtere det.

Hvorfor oppstår overstimulering?

Overstimulering blir mer og mer vanlig i vår digitale tidsalder. Vår konstante interaksjon med smarttelefoner, sosiale medier og andre teknologier gir oss en kontinuerlig strøm av dopamin, et «belønnings» kjemikalie i hjernen.

Dette sammen med et overforbruk av sukker og andre matvarer som utløser dopamin, kan bokstavelig talt «grille» vårt belønningssystem, noe som fører til overstimulering på en daglig basis.

Det er bare toppen av isfjellet.

Selskaper og organisasjoner utnytter disse dopamin-triggerende mekanismene for å holde oss hektet på deres produkter og tjenester. Resultatet er en tilstand av konstant overstimulering, hvor hjernen vår strever med å holde tritt med den endeløse strømmen av informasjon og belønninger.

Kan en naturlig keto diett være bra om du er overstimulert?

Hvordan påvirker det deg å være overstimulert?

I vår moderne verden er vi konstant utsatt for overstimulering. Sosiale medier, smarttelefoner og et konstant tilbud av sukker og stimuli-drivende drikker gir oss en kontinuerlig strøm av dopamin. Dette «lykke» hormonet gjør oss opprørte, og fører til at vår kjemiske belønningssystem blir grillet. Over tid kan dette gjøre oss utsatt for overstimulering.

Ti vanlige årsaker til overstimulering i dagens samfunn:

  1. Sosiale medier: Plattformer som Facebook, Instagram og Twitter er designet for å holde oss engasjert. De gir oss konstante dopaminutslipp hver gang vi får en «like», kommentar eller deling.
  2. Mobiltelefoner: Våre telefoner piper, vibrerer og lyser opp med varsler hele dagen, noe som holder oss i en konstant tilstand av årvåkenhet og forventning.
  3. Sukker: Mat- og drikkevarer som er fulle av sukker kan gi en umiddelbar dopaminutslipp, men etterlater oss ofte utmattet og overstimulert når sukkerkrasjen kommer.
  4. Koffein: Koffeinholdige drikker, som kaffe og energidrikker, gir oss en umiddelbar energiboost, men kan også la oss føle oss rastløse og overstimulert.
  5. Videospill: Spill er designet for å være engasjerende og belønnende, noe som ofte resulterer i dopaminutslipp. Men for mye spilling kan føre til overstimulering.
  6. TV og filmer: Moderne filmer og TV-serier er fulle av handling, drama og spenning, noe som kan være overstimulerende, spesielt når vi ser på i lange perioder.
  7. Nyheter: Kontinuerlig eksponering for nyheter, spesielt negative eller skremmende nyheter, kan holde oss i en tilstand av høy årvåkenhet og overstimulering.
  8. Multitasking: Å prøve å gjøre for mange ting på en gang kan overvelde våre hjerner og føre til overstimulering.
  9. Støy: Konstant bakgrunnsstøy, enten det er fra trafikk, byggeplasser eller bare folk som snakker, kan være overstimulerende.
  10. Overbefolkning: Å være i overfylte plasser, som offentlig transport eller travle butikker, kan også føre til overstimulering.

Overstimulert eller hypersensitivitet

Hypersensitivitet og overstimulering er beslektet, men de er ikke det samme. Overstimulering skjer når hjernen din blir overveldet av informasjon. Hypersensitive mennesker, derimot, har høyere sensitivitet til ting i deres eksterne miljø. Disse individene er spesielt utsatt for overstimulering på grunn av deres økte følsomhet for stimuli.

Tegn og symptomer på overstimulering

Selv om overstimulering kan påvirke oss alle, forårsaker det ulike reaksjoner hos ulike mennesker.

Tegn hos voksne

Voksne som er overstimulert kan føle seg overveldet og stresset ut. De kan ha problemer med å blokkere ut lyder, syn, lukter og kan bli mer irritert av små miljøforstyrrelser. Fysiske symptomer kan inkludere svetting, skjelving, eller følelse av svimmelhet og desorientering.

Hvordan ser overstimulert ut hos barn?

Barn viser tegn på overstimulert annerledes enn voksne. De kan klage over støy, lukter, syn, eller andre forstyrrelser i miljøet. De kan bli mer hyperaktive, ikke høre etter, eller sitte stille.

Gutt og jente filmer for sosiale medier

Fysiologiske symptomer

Overstimulert kan også føre til fysiologiske symptomer. Disse inkluderer muskelspenninger, rask hjerterytme, svetting, eller en opprørt mage. Disse symptomene er kroppens måte å håndtere den overveldende strømmen av informasjon den mottar.

Ofte stilte spørsmål

Overstimulering oppstår når hjernen din er overveldet med innkommende informasjon eller sanseopplevelser. Dette kan gjøre at du føler deg stresset, overveldet eller irritert.

Når du er overstimulert, frigjøres stresshormoner i kroppen din. Dette kan føre til fysiske symptomer som høy puls, svetting, urolighet og muskelspenninger.

Følelsen av å være overstimulert kan variere fra person til person. Noen kan føle seg stresset, irritert eller overveldet. Andre kan føle seg utmattet, rastløs eller ha problemer med å konsentrere seg.

Hvis du ofte føler deg stresset, overveldet eller har problemer med å konsentrere deg, kan du være overstimulert. Det er lurt å snakke med en helsepersonell hvis du mistenker at du er ofte overstimulert.

Hypersensitivitet er en egenskap som gjør at en person er mer følsom for ting i sitt eksterne miljø. Dette kan inkludere lyder, lukter, smaker, eller visse typer stimulering.

En høysensitiv person kan føle seg overveldet av sterke eller komplekse situasjoner og ha en dypere følelsesmessig reaksjon på opplevelser. De kan også være mer påvirket av andre menneskers humør og energi.

Genetikkens rolle i overstimulering

Genene dine spiller en stor rolle i hvor sensitiv du er til omgivelsene dine. Noen mennesker er genetisk disponert til å være mer følsomme for sanseinformasjon. Dette kan gjøre dem mer utsatt for over-stimulering.

Miljøfaktorer

Vi lever i en verden som er full av stimuli. Sosiale medier og moderne teknologi, og overflod av sukker og raffinerte matvarer gir oss konstant tilgang til informasjon.

Disse digitale verktøyene er ofte designet for å gi oss dopaminutslipp og aktiverer hjernen belønningssenter, noe som er en stor del av den kraftige stimuleringen.

Teknologi

Vår konstante tilgang til teknologi kan også bidra til overstimulering. Mobiltelefoner, sosiale medier, og andre digitale verktøy er designet for å frigjøre dopamin. Dopamin er et «belønningshormon» som gir oss en følelse av nytelse.

Men når vi konstant får frigjort dopamin, kan dette føre til overstimulering. Særlig når vi også har tilgang til sukker og andre stoffer som trigger dopamin.

Personlighet og overstimulering

Personligheten din kan også påvirke hvor utsatt du er for overstimulering. Personer som er introverte eller nevrotiske kan være mer følsomme for stimuli.

Hva er normalt nivå av stimulering?

Hva som er et «normalt» nivå av stimulering kan variere fra person til person. Noen mennesker kan håndtere mye informasjon og stimuli uten å bli overstimulert.

Når blir det et problem?

Overstimulering blir et problem når det hindrer din evne til å fungere normalt. Hvis du konstant føler deg stresset, overveldet, eller utmattet, kan det være et tegn på at du er overstimulert.

Overstimulert og aldring

Noen mennesker kan oppleve at overstimulering blir mindre av et problem som de blir eldre. Men, dette er ikke alltid tilfelle. Helsetilstander, kognitive endringer, og livstilforandringer kan alle øke risikoen for overstimulering.

Medisinske tilstander knyttet til overstimulering

Vårt moderne liv innebærer konstante dopaminoverføringer, takket være teknologi og overdreven tilgang på stimulerende mat og drikke. Denne konstante flommen av dopamin kan føre til overstimulering, og er spesielt problematisk for de som allerede er predisponert for tilstanden.

ADHD

ADHD påvirker en persons evne til å konsentrere seg. De med ADHD blir ofte lett distrahert og overstimulert av lyder og bevegelser. Dette kan forverres av vår konstante tilgang til teknologi og stimulerende mat og drikke.

Autisme

Individer med autisme kan ha vanskeligheter med å prosessere informasjon. De kan bli lett overstimulert av miljøendringer, noe som forverres av vårt konstante, hurtige tempo i livet og overflod av stimuli.

Angstlidelser

Personer med angstlidelser har høyere følsomhet for visse stressorer. I et allerede anspent tilstand kan det minste ekstra stimulus tippe dem over i overstimulering.

Mann med angstanfall

Prosesseringsvansker

Personer med prosesseringsvansker kan ha sterk og uvanlig reaksjon på visse sensoriske innganger. Vår teknologitunge verden kan forårsake betydelig overstimulering i disse individene.

Schizofreni

Personer med schizofreni kan oppleve unormale sensoriske prosesser som gjør dem mer utsatt for overstimulering. Dette kan forverres av det konstante bombardementet av sensorisk informasjon i vår moderne verden.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Personer med PTSD kan oppleve økt følsomhet for miljøet og er derfor mer utsatt for overstimulering. Den konstante strømmen av stimuli i vår moderne verden kan utløse deres symptomer.

9 tips til hvordan håndtere overstimulering

Å være konstant overstimulert er en realitet for mange i dagens samfunn. Sosiale medier, mobiltelefoner og tilgjengelighet av sukkerrike mat og drikke har skapt en dopamin-drevet kultur. Algoritmer fra store selskaper trigger kontinuerlig denne dopaminresponsen, noe som fører til vedvarende overstimulering. Her er noen tips til hvordan du kan håndtere overstimulering:

1. Identifiser dine utløsere

Først, forstå hva som utløser overstimulering for deg. Det kan være lyder, lukter, eller visse situasjoner. Ved å kjenne dine utløsere, kan du bedre forberede deg.

Mann spiller playstation

2. Gradvis utsett deg for utløsere

Begynn sakte å eksponere deg selv for disse utløserne. Dette kan hjelpe hjernen din å bli mer tolerant over tid.

3. Bruk avslapping og meditasjon for å “koble av”

Lær avslapningsteknikker som yoga, meditasjon, eller dyp pusting. Disse kan hjelpe deg roe ned og fokusere.

4. Tren på å fokusere 100% på en ting

I en verden full av distraksjoner, kan det være nyttig å øve på å fokusere helt på én ting om gangen.

5. Stille plass for å roe ned

Finn et stille sted hvor du kan ta en pause fra stimuleringen. Dette kan være et rom i hjemmet ditt, en hage, eller et bibliotek.

6. Håndtere stress aktivt

Lær teknikker for stressmestring. Dette kan være ting som å skrive i en dagbok, ta en tur, eller snakke med en venn.

7. Destrukturer og fjern forstyrrelser rundt deg

Gjør omgivelsene dine mindre overstimulerende. Dette kan bety å rydde opp i hjemmet, redusere støy, eller slå av varslinger på telefonen din. Periodisk faste er et bra verktøy for å ikke få for ofte stimuli fra mat.

8. Vær fysisk aktiv

Fysisk aktivitet kan hjelpe kroppen din å håndtere stress og overstimulering. Dette kan være alt fra en rask spasertur til en intens treningsøkt.

Relatert: Hvordan trene med kroppsvekt?

9. Finn verktøy og filtrer ut stimuli

Det er mange verktøy der ute designet for å hjelpe med overstimulering. Dette kan være spesielle apper, ørepropper for å redusere støy, eller briller som filtrerer ut visse lys.

Similar Posts

Legg igjen en kommentar